En eventyrferd fra Hove til Botne
Turen på Tromøys utside, på det som kalles Ra-ryggen, er en eventyrferd i tid og rom. En gang i fjern fortid, for drøye 10 000 år siden, dannet klimaendringer fundamentet for denne sjeldne opplevelse av natur- og kulturlandskap. I løpet av en halvmil på langs og en knapp kilometer på tvers, finner du en natur som forteller om landhevningen og vegetasjonsendringene etter siste istid. Du går fra bølgevaskede rullesteiner over Ra-ryggen, gjennom vernskog av spennende kronglefuruer, og kommer inn på et belte av fruktbar dyrkingsmark der du også finner frodige våtmarksområder. Dette opplevelseslandskapet rommer en artsrikdom innen flora og fauna som en skal lete lenge etter andre steder. Naturhistorisk har Ra-sonen på Tromøys utside svært høy kvalitet. Området er også et kulturhistorisk eventyr. Nærheten mellom et særpreget kyst- landskap og et historisk kulturlandskap, med et vell av opplevelsesmuligheter, gjør området verd mange besøk. Vi håper at opplevelseskartet inspirerer og stimulerer til tallrike ferder på egen fot. Vi tør love at turene og opplevelsene blir mange og gode – både for kropp og sinn.
Naturvern og naturens eget vern
Det gamle, ærverdige skiltet – et lite klenodium bare det – finner du der kyststien og folkestien tvinner seg pietets- fullt gjennom frodig, gammel furuskog på utsiden av Hove Camping. Vernskogen, som på små flater også er plantet ut, går helt ned til strandsonen. Den gir beskyt- telse mot været og samtidig en sjelden naturopplevelse, ved turgåing til alle årstider.
Furuskogen på Raet er meget gammel i naturhistorisk sammenheng. Furua var det første treet som etablerte seg her, etter at isen hadde trukket seg tilbake. Og furua har klart seg best på de mest utsatte stedene i den sand- ige grunnen som fort blir tørr.
Det var den 18. september 1914 at deler av furuskogen på Tromøys utside ble vernet ved kongelig resolusjon. Formålet var å bevare en naturlig skog som ga vern og beskyttelse mot vær og vind. I dag, når en ikke lenger har beitende husdyr, tør en nok si at en del av disse om- rådene lider under gjengroing og er blitt uframkommelig villnis.
Raet ble vernet som landskapsvernområde ved konge- lig resolusjon 15. desember 2000. Raet landskapsvern- område strekker seg fra og med Tromlingene til og med Jerkholmen, og inkluderer hele Ra-sonen i området Hove – Botne. Formålet med landskapsvernet er å «bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeo- logiske forekomster og særegent dyre- og planteliv». Raet er en tredimensjonal geologisk forekomst, og ver- net omfatter hele denne forekomsten, ikke bare de syn- lige overflateformasjonene, men også under grunnen og havoverflaten.
På vikinghistorisk grunn
Sagnet forteller at Starkad, sønn av vikingen og landeverns- mannen Storvirk og arvtaker til Tromøy, overvar et gudeting ved Hove gård, hvor både Odin og Tor var til stede. Starkad, som var så liten ved fødselen at han hadde en tresko til vogge, ga seinere øya i gave til sin fosterbror, kong Vikar på Agder og Jæren. Det hører også med til sagnet at hærføre- ren og skalden Starkad tok livet av sin fosterbror kongen. Slike sagn skaper fantasi. Det satses bl.a. på å bruke dette som historiske spill og etablere et vikinganlegg.
Klart er det imidlertid at gården Hove fram til 1663 ble eid av Kronen (staten), da gjestgiver Oluf Jensen Bruun kjøpte den. I 1736 ble gården kjøpt av familien Aalholm. På 1700- tallet var gården et mønsterbruk. Mange nye plantearter og nyttevekster ble uteksperimentert her. En av de første bes- krivelser av en spirende potetplante opp av norsk jord ble gjort på Hove, 31.mai 1757.
Hove ble tatt til krigsformål i 1942. Etter tyskernes okkupa- sjon fortsatte området som militærleir noen år. De restau- rerte bygningene leies ut til tallrike leire og organisasjoner. Asylmottak ble etablert innenfor leirområdet i 1989
30 punkter langs raet på Tromøy
1. Grunnfjellet, dannet for en milliard år siden, viser noensteder fint mønster av folder og bånd. Is og sjø har slipt fjel- let slik at strukturen kommer fint fram.
2. Ra-morenen ble dannet under siste istid for ca 10 000 år siden. Med landhevningen nådde den havnivå for ca 4000 år siden og ble utsatt for bølgenes virksomhet. I dag ligger den med rullesteinsområder mot havet, strandvasket morene på toppen og avsetninger av sand i bakkant, som i dag er ypperlig dyrkingsjord. På innsida av ryggen, mot jordene, ligger gjerne husene som her ved Myra.
3. Strandvollene vises som terrasser i rullesteinsområdet. De er dannet av bølgenes arbeid gjennom landhevnings- perioden. Strandvoller finnes flere steder i området, men er ofte vanskelig å se, pga vegetasjonen.
4. På Spornesstranda kan vi til ulike deler av året se sand- bunn, rullestein og tangvoller – avhengig av kyststrøm, vær og vind. På Spornes vokser en svært sjelden plante som er ført opp på «Nasjonal rødliste for truete arter i Norge». Dverggyllen er ca 3 cm høy og blomstrer i juli.
5. Jettegryter og rundsvaformer fikk sin utforming under ned- smelting av den veldige isbreen. Da jettegrytene tidligere var uforklarlige fenomener, fikk de sitt navn som formet av jetter (jotner/troll).
6. Kronglefuruer, krypegraner og slåpetornkratt, slitt og formet av vær og vind. Innimellom får urter og busker gode kår, og i slik tett vegetasjon trives insekter og småfugl.
7. Botnetjenn og Skottjenn er nærings- rike og har et særlig mangfoldig planteliv. Den tette vegetasjonen har et rikt insekt- og fugleliv med flere sjeldne arter, spesielt små- fugl. Her finnes også abbor og ørret. Skottjenn er vernet som våtmarksområde, delvis omgitt av jordbrukslandskap. I 1986 ble det registrert 105 fuglearter her.
8. Hovekilen er et frodig gruntvannsområde som gir verdi- full næring for svaner, gjess, ender, dykkere og ulike vade- fugler. Her finner vi også et interessant plante- og dyreliv under vann.
9. Gravhauger, nær 50 i tallet, ligger nå oftest gjemt mellom trær og busker. Gravhaugene hører hjemme i perioden fra bronsealder (3000 år siden) til og med vikingtid (1000 år siden), og lå den gang i et åpent landskap.
10. Hove gård. Hovedbygningen, som er et hus av Nedenes- typen, er oppført etter en brann i 1725 og ble restaurert utvendig i 1983-84 og gitt sin nåværende gulbrune farge. Omkring 1750 ble det drevet et meget allsidig hagebruk her, og en ser i dag rester av gamle alleer og et lysthus av trær.
11. Tromøy kirke. Eldste del fra middelalderen (1100- tallet.) Ca. 1750 ble kirken utvidet fra langkirke til nåværende korskirke. Rikt barokkinteriør. Dekorasjonene ble overmalt i 1880-årene, men senere restaurert.
12. Flademoen er et restaurert og velbrukt kretslokale under Sandum og Omegn Vel. Bygningen (Stenhaven) stam- mer fra begynnelsen av 1700-tallet, og har opp gjennom årene vært brukt som omgangsskole, preste- og klokkerbolig, kommunestyre- og formannskapssal, bede- og misjonshus, festlokale og konserttun.
13. Brekka/Lia/Bjelland er regulert til spesialområde for be- varing av gammelt bygningsmiljø. På Bjelland ligger et typisk eksempel på gammelt klyngetun. På tunet et typisk Nedenes- hus, med lav grunnmur, ingen kjeller og forlenget tak, ”skeiv tåge”, inspirert av hollandsk byggeskikk. Hustypen var vanlig på 15-, 16- og 1700-tallet. Det var i smia i Lia at Kåre Kristoffer Lien som 18 åring, i år 1900, laget sin første plog. Gårdssmia var begynnelsen for den verdenskjente bedriften K. K. Lien, som seinere flyttet til Kongshavn (nedlagt på slutten av 1980- tallet). Smia i Lia er restaurert og tas i bruk under lokalhisto- riske vandringer.
14. Hove skov eller Hove skog. Skogen her har i flere hundre år vært tatt vare på og pleiet, mens arealene omkring i lange peri- oder var snaue av hogst og beiting. Hoveskogen var en viktig reserve for mastetrær til seilskutene på 1700-tallet og har siden slutten av forrige århundre vært et viktig friluftsområde. Breiflangre er en sjelden orkidé som vokser i Hoveskogen.
15. Værnskog-grænse 1914, et klenodium av et skilt, ved kyststien/folke- stien. Skiltet forteller 6 om vernskogen som ble opprettet ved konge- lig resolusjon 18. september 1914 for å sikre en randskog som skulle ta av for været og gi le til bakenforliggende områder. Grense- merkene er gitt forskjellig utforming til ulike tider, slik at en i dag, foru- ten herværende stolpe, ser murblokker og grensekuler langs vernskoggrensen. Området preges nå av gjengroing. Fylkes- mannen har i samråd med Arendal kommune besluttet å be Staten om å oppheve vernskogen for hele området, etter at forvaltningsplanen for Raet landskapsområde ble vedtatt i 2005.
16. Sambandsbunkeren ”Regelbau” 618, var en av utallige standardiserte bunkere som tyskerne bygde i Vest-Europa under 2. verdenskrig. R618 har sannsyn- ligvis hatt en nøkkelfunksjon i telefoni mellom Norge og Tysk- land. Dens eksistens var strengt hemmeligholdt, og strategisk betydning helt ukjent til etter år 2000. Det er funnet i alt 19 slike i Europa, hvorav bare en i Danmark og kun denne i Norge. Bunkeren var gasstett og har to meter tykk betong i vegger og tak. Bunkeren er bedre bevart enn andre av denne typen.
17. Signalhytta på Såta er opprinnelig en radarstasjon byg- get av tyskerne under den 2. verdenskrig. Såta er Norsk ornitologisk forening, Arendal og omegns klubbhus fra 2004/05. NOF har fuglekasser og driver ringmerking i områ- det, og håper at klubbhuset vil stimulere til mye aktivitet og økt oppslutning om fuglevern og fuglekikking i Arendal og omegn. Mer informasjon finner du på www.agderfugl.net.
18. Arendal er siden 1844 kjent som byen med ”de tvende fyr”. De to fyrtårnene Store- og Lille Torungen ble fredet som kulturminner i 1997. Begge fyrstasjonene har store forekomster av ballastplanten Villtulipan, som er Arendals kommuneblomst. Dagens fyr på Store Torungen er et stål- tårn oppført i 1914 – 34,3 meter høyt. Tåkeluren opphørte i 1987. Store Torungen ble avbemannet i 2004. Begge fyr- stasjonene er utleieobjekter. Kontakt Arendal og Oppland Turistforening.
19. Amfiet: Det startet med at tyskerne tok ut grus her, til anlegg av militærområdet under 2. verdenskrig. Under byg- gingen av veien til Hove camping begynte man igjen å ta ut grus og stein fra området. I 1978/79 ble grustaket ”pusset opp” til amfi, etter hvert kom også friluftscenen på plass.
20. Kanonstillinger og skyttergraver, støpt i betong eller gravd ut flere steder på Tromøys utside, stammer fra okku- pasjonstida 1940-45. Ruinen ytterst på Hoveodden er fra en lyskasterstilling.
21. Botstangen og Tromlingene, en sjelden naturtype med rul- lestein- og sandstrender. Tromlingene er et populært område for telting, med et fredet våtmarksområde på vestsiden. Det er stor grasbakke og langrunn sandstrand på innsiden av øya. Deler av øya beites av sauer. Barlinden antas å være >500 år gammel. Etter sigende sloss birkebeinerne og baglerne her i år 1207. Det er 29 bronsealderrøyser på Tromlingene.
22. Borås, områdets høyeste punkt med vidsyn langt til havs og inn i landet. Her er også ruiner fra okkupasjonstida 1940- 45. Tromøy klatreklubb bruker den bratte fjellsida mot vest.
23. Oremyr, småbruk drevet etter økologiske prinsipper. Omvisning i økologisk byggeri etter avtale (kontakt Terje A. Knudsen).
24. Blindestien (natursti) begynner her. Den er utformet med ledegjerde (gul list) avbrutt av strekkmetall ved infor- masjonstavlene. Informasjonen er stanset ut i metallplater i blindeskrift, men finnes også som vanlig oppslag.
25. Folkestien har turveistandard, og er tilrettelagt spesielt for rullestolbrukere og barnevogner. Rundløypa på Hove er om lag 4km. Folkestien og Kyststien følger ofte samme trase i Hoveområdet.
26. Kyststien varierer i standard fra veg til sti. Det normale er at stien skal ligge nærmest mulig sjøen. Den starter med den merkede rundløypa på Hove, forlenges til Spornes og blir kanskje forlenget til Botstangen.
27. Områdene langs Alvekilen har en spennende flora. Her kan du bl.a. finne skjellrot, en sjelden snylteplante som snylter på hassel og den sjeldne konvallen storkonvall. Her finnes også orkideer som vårmarihand og fuglerede. Vår- marihand er forholdsvis vanlig langs Sørlandskysten, mens den gulbrune fuglerede er sjelden.
28. Bjellandstrand gård ligger vakkert til kun 200 m fra havet, med tilhørende Bjellandstrand, som gir gode bade- muligheter. På gården får du servert nydelig hjemmelaget mat med et innslag av provençalske smaker og opplevel- ser. I butikken finnes spennende gave og interiørartikler samt salgsutstilling av litografier. Gården har en egen rose- hage som er en opplevelse i seg selv. Området rundt er en oase for turgåere, med mange muligheter, om du følger stier ved sjøen eller i skogen. Se www.bjellandstrand.no.
29. Hove Leirsenter, opprinnelig en militærleir bygget av tyskerne under 2. verdenskrig, er i dag et attraktivt leirsenter for frivillige organisasjoner, idrettslag og andre. Senteret har flere idrettsanlegg, lekeplass, 450 sengeplasser og store teltområder. Hovestua er senterets velrenommerte serveringssted.
30. Hove Camping ligger idyllisk til ytterst på Hoveodden. 21 utleiehytter og flotte campingområder i et koselig miljø, gir minnerike ferieopplevelser for barn og voksne. Hove Camping er omgitt av badestrender og flotte turområder.
Hoves venner er en frivillig venneforening som arbeider for å bevare og videreutvikle kystområdet Hove – Spornes innen rekreasjon og friluftsliv stiftet våren 2003. Arbeidet omfatter skogrydding, forbedring av badestrender og stier, etablering av ildsteder mm. Se www.friluft-sor.no for mer informasjon.
Friluftsrådet Sør i Friluftslivets år 2005 ut et kart over området Hove – Botne.
Geir Henning Waagsnes var prosjektleder for arbeidet. Mer informasjon om Friluftsrådet Sør finner du på www.friluft-sor.no eller www.friluftsrådet.no.