Vikinger, poteter og rock. Hove har en spennende historie å fortelle, og er en plass for alle

Hove har en lang historie. Gamle gravhauger minner oss om vikingtid og Hove gård vitner om stolt gårdstradisjon med røtter fra 1500-tallet. Landets første poteter ble dyrket her. I dag er Hove kanskje best kjent for sine mange idrettsleire og, ikke minst, Hovefestivalen. I 2017 ble strekningen utenfor Hove en del av Raet Nasjonalpark.

HOVE DRIFTS- OG
UTVIKLINGS-
SELSKAP (HDU)

Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS er 100 % eid av Arendal kommune, og ble etablert i 2002 for å drifte og utvikle kommunens eiendom på Hove. Eiendommen er på over 1.000 dekar, og består av store friluftsområder, utleid campingareal og Hove leirsenter. Selskapet ledes av et styre på 7 personer, og har 5,5  faste årsverk.

Hove Drifts- og Utviklingsselskaps visjon er at Hove skal fremstå som et lokalt og nasjonalt område for natur- og kulturopplevelser.

Styret består av:

• Nils Johannes Nilsen, styreleder
• Sidsel Pettersen, nestleder
• Kirsti Kobbeltvedt
• Robert Myhren
• Arne Jenssen
• Nina Belland, ansattes representant

Daglig leder er Terje Stalleland.

HOVES VENNER

Legger ned tusenvis av dugnadstimer – årlig!

Hoves Venner er en ideell forening som arbeider for å bevare og videreutvikle Hove-området innen rekreasjon og friluftsliv i samsvar med føringer lagt av Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS og forvaltningsmyndigheter.

Hoves Venner ble stiftet i 2003, og har som hovedformål å legge til rette for allmennheten i de flotte turområdene. Det er etablert en egen dugnadsgruppe som utfører over 2 500 dugnadstimer hvert år. Foreningen har siden oppstarten i 2003 lagt ned et betydelig arbeid, som er til stor glede for alle som benytter seg av dette unike og naturskjønne området. Hovedoppgavene er pleie og rydding av skog, uttak av plantet gran, og opparbeidelse og vedlikehold av turstiene. Det anlegges grill- og bålplasser, og det lages benker som settes ut i tilknytning til rasteplasser.

Hoves Venner ble tildelt Frivillighetsprisen 2006 av Arendal kommune, – en stor offentlig anerkjennelse for det arbeidet som er lagt ned.

Dugnadsgruppa har plass til flere
Hoves Venner har plass til alle som ønsker å bidra til å forskjønne Hove, og kan tilby et suverent ”arbeidsmiljø” der latteren sitter løst mens det jobbes iherdig med oppgaver som blir satt stor pris på.

Kontaktperson for Hoves Venner er:
Svein Line, e- post: svein.line@online.no

• Styrets leder:  Svein Line
• Per Barth Svendsen
• Svein Arnold Olsen
• Christian Grundesen
• Peter Anker
• Kurt Marki
• Svein Harald Søndenaa

HOVE GÅRDS HISTORIE

Hove gård, nåværende restaurerte hovedbygning fra ca. 1725

Året 1595, da gården nevnes for første gang, tilhørte den kronen. Den 19. mai 1659 pantsatte kongen den mot et lån på 20 000 riksdaler fra seigneur Isack Lauritzsen Falck. Fire år senere, den 31. mai 1663, ble gården solgt til seigneur Oluf Jensen Brun. Etter hans død, 1664, kom eiendommen på forskjellige hender inntil 1737 da den danskfødte kirurg Mathias Jensen Aalholm ble dens eier. Allerede den 6. juni samme året overdro han den til sin sønn toller Niels Mathiasen Aalholm. I de etterfølgende 154 år var gården i famililen Aalholms eie, inntil 1891 da den ble kjøpt av skibsbyggemester Anders Henriksen Friisø. Deretter flere eiere før tyskerne tok over ved annen verdenskrig.

Hove gård er et av de første stedene i Norge hvor det ble dyrket poteter. Aalholm drev et omfattende hagebruk. Det historiske sted føyet seg eksklusivt inn i rekken av rike Arendalsfamiliers lystgårder.

HOVES HISTORIE

Høydepunktene i Hoves historie er nå filmatisert
De fire filmene ble laget til Aust-Agder Kulturhistorisk senters (AAks) prosjekt for formidling av kulturhistorie på Hovefestivalen 2008. Les mer på AAks sin webside.

Filmene er produsert for AAks av Media Service AS. Skuespiller: Fredrik Wilhelm Schulze-Krog.

Hove skog

Seilskutetida regnes som en storhetstid for norsk sjøfart. Men vi skal være glade for at den tok slutt en gang, ellers hadde det ikke vært mye igjen av Hove skog på Tromøya. Denne filmen forteller historien om skogen på Hove og hvorfor den fortsatt står der i dag.

Maskene på Tromøy kirke

Sagnet sier at for lenge, lenge siden stjal to røvere alt kirkesølvet i Tromøy kirke på Tromøy utenfor Arendal, Norge. Men de ble fakket, og fikk en passende dom: De ble halshugget, og hodene murt inn i kirkemuren til skrekk og advarsel. Denne filmen forteller historien og mytene rundt maske-ansiktene på Tromøy kirke.

Hove leir – fra krig til rock

Tidlig om morgenen den 9. april 1940 sto den tyske torpedobåten «Greif» inn gjennom tåka i Galtesund og satte et kompani i land på Langbrygga i Arendal, Norge. På Hove på Tromøya utenfor Arendal bygde tyskerne i 1941 opp en leir med rekruttskole for luftvernartillerister. Denne filmen forteller historen om Hove leir fra krigen og frem til Hovefestivalen 2007.

Tromøypoteten

Det var rudebilstasjonen i Arendal, Norge, som med sine riffla påmmfri gjorde bearbeidede poteter til et nasjonalt kultbegrep lenge før kristiansanderne kom med sine Sørlands-chips. Men det var faktisk på Hove at poteter første gang ble dyrket systematisk i Norge. Denne filmen forteller den spennende historien om Tromøypoteten.

FRILUFTSOMRÅDET

Hove er Arendals-regionens mest besøkte turområde

Hove-området er regionens mest besøkte tur- og rekreasjonsområde. I tillegg til de tilrettelagte arealene for idrettslig utfoldelse, er det flere kilometer med turstier gjennom Hoveskogen og verneskogen med sitt rike plante-, dyre- og fugleliv. Disse stiene blir flittig brukt av mosjonister og turgåere i alle aldre, og bålplassene i strandsonen mot havet er populære turmål og møteplasser for barnefamilier – hele året.

Hoveskogen har et nett av stier som er lett fremkommelige med rullestol og barnevogn

Hare, rådyr og en rekke fugler kan treffes på rusleturer i skogen.  Stiene fører deg inn i skogen, ned mot rullesteinstrender ut mot Skagerak og ned mot sandstrender inn mot Hovekilen.

Dyreliv av dimensjoner
Den rike vegetasjonen på Tromøys utside bidrar til et mangfoldig fugle- og insektsliv. I varme kveldstimer og netter kan du høre den karakteristiske kraftige og varierte sangen fra nattergalen, – og det var her på  Tromøya man først registrerete hekkende nattergal i Norge.

En botanisk naturrikdom
På grunn av det gunstige klimaet finner vi arter på Tromøya som normalt hører til på sydligere breddegrader og som dermed har sin nordgrense på Sørlandskysten.  Når seilskuter tidligere fartet mellom Sørlandskysten og kontinentet var det nødvendig for stabiliteten at de hadde en viss masse plassert lavt i båten.  En brukte jord eller annen løsmasse for å oppnå dette. I denne kunne det følge med frø eller andre plantedeler av fremmede planteslag – såkalte ballastplanter. I Raet landskapsvernområdet er det flere arter som har kommet hit på denne måten.

På Hove ligger det til rette for lek og aktivitet. Her kan du se ulike aktivitetsområder på Hove

Kontakt oss for spørsmål, tilbud eller booking